Teknologimakt: Norges mangel på AI-kompetanse - er det en "udetonert bombe"?

Om arrangementet

Kunstig intelligens berører i praksis alle maktfaktorene i samfunnet—økonomisk, politisk, kunnskapsmessig, kulturell, sosial, miljømessig/ressurser og militær makt. Selv om påvirkningen varierer fra sektor til sektor, er det i dag ingen store maktfaktorer i samfunnet som ikke allerede merkes av den teknologiske utviklingen innen KI. De som kontrollerer KI-verktøyene, datatilgang og infrastrukturen, vil i økende grad sitte på sentrale posisjoner der avgjørelser tas. Vi lever i en epoke der makt ikke lenger utelukkende ligger hos tradisjonelle institusjoner, men i høyeste grad også ligger i de som kan tolke, styre og utvikle kunstig intelligens. Aktørene som evner å omsette KI-forskning til praktiske løsninger vinner makten.

Kompetansemangel: Seks av ti bedrifter oppgir at de ikke får tak i den kompetansen de trenger og størst behov er det for ingeniører, tekniske fag, håndverksfag og IKT og KI-eksperter. Norge Etter ti år med vekst i søkingen til våre 3000 IKT-studieplasser, ser vi i år for første gang på lenge en dramatisk nedgang på hele 22% fra 2024-2025 viser tallene fra Samordna opptak. Samtidig koker debatten om skjerm i skolen, digitale ferdigheter og læring etter kunnskapsministerens forslag om å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet for 1.-4. trinn

Fra den norske digitaliseringsstrategien: I dag har 82,5% av statlige virksomheter problemer med rekruttering av IKT-spesialister. Målet for 2030 er at vi skal klare å redusere dette til “bare” 67,5% Andelen bedrifter med underdekket IKT-kompetansebehov skal ned til “bare” 55% - i dag er den på 64%

Norske styrer mangler KI-kompetanse: Mens Finland og Sverige allerede ligger foran, og Danmark følger like bak, viser nasjonale rangeringer (IMD) at Norge peker nedover i digital konkurranseevne.

Skolesystemets evne til å undervise og lære kunstig intelligens (KI) er helt sentral for hvordan maktstrukturen i Norge vil utvikle seg framover. På MS Brisen skal vi IKKE diskutere bruk av skjerm i skolen eller om det er en god idè å fjerne digitale ferdigheter fra 1-4 trinn i grunnskolen. Vi samler Norges skarpeste teknologihoder til en samtale om 1) hvordan vi styrker KI-opplæringen i hele utdanningsløpet – fra grunnskole til etter- og videreutdanning – for å sikre en mer demokratisk og bærekraftig maktbalanse i Norge. 2) Vi blir enige om de 3-5 viktigste tiltakene for å nå dette. Listen sender vi til Norges nye (etter valget) Kunnskapsminister og Minister for høyere utdanning.
Følgende er invitert til samtalen

Bjørn Olstad VP Microsoft
Professor Morten Dæhlen dScience Universitetet i Oslo
Michael Jacobs CEO i Crayon
Trond Eilertsen CEO i Computas
Amund Brandsrud, virksomhetsleder Knowit Solutions
Torgeir Waterhouse Partner Konsulenthuset Otte - Founder “Lær kidsa koding”
Professor John Krogstie NTNU

Medvirkende

• Mali Hole Skogen - CEO, goforIT Ordstyrer

Praktisk informasjon

Mer fra programmet